Stort sett klarer du å styre alt dette med diabetes type 1 selv. Men hva om du tar medisin for å regulere blodsukkeret før du går ned i kantina og det viser seg at de bare har ertesuppe uten brød? Da vet du, bedre enn noen, hva som kan skje. Om du ikke får regulert opp blodsukkeret selv, kan det være nødvendig med hjelp fra andre. Dette er selvfølgelig veldig individuelt, så det er derfor man må høre om deg – fra deg!

Det er bedre for deg og de rundt deg om dere har snakket om dette scenarioet på forhånd.

Vi har tatt en prat med Kaja, en trebarnsmor på 35 år, som har hatt diabetes type 1 siden hun var 10 år. Hun er relativt åpen om sin sykdom, selv om hun holder noen kort tett til brystet. Sammen med henne, og Gry fra Diabetesforbundet, har vi kommet opp med noen tips til hvordan du enklere kan snakke om hypoglykemi.

Selv følingene mine har følelser
Ofte er vi vår egen verste kritiker.

Du vet best hva som fungerer for deg. Likevel kan det oppstå uforutsette situasjoner som gjør at mengden medisin du har satt for å regulere blodsukkeret er for høyt i forhold til den maten du får servert. Du kjenner at skyldfølelsen kommer snikende i takt med det fallende blodsukkeret. Kaja kjenner seg godt igjen i dette.

– Jeg merker at jeg får tanker i hodet mitt som «hvorfor klarte jeg ikke å regulere og dosere riktig?, “dette burde jeg kunne”, “jeg klarer ingen ting.» Det er liksom som å være hangry mot seg selv, sier hun.

I stedet for å straffe seg selv – i det ikke fult så stille sinn – er det bedre om man kan snakke med andre for å lette på trykket. Om du har en rundt deg som du vet om tilstanden din, kan man si noe som:

«I dag har jeg ikke en veldig god dag, det kan hende jeg trenger litt pauser.»

De rundt deg vil gjerne hjelpe deg
Hvis du gir dem sjansen.

Kaja forteller om en gang hun skulle på hyttetur med noen venninner. De var i skogen, et stykke unna sivilisasjonen. Hun bestemte seg for å fortelle venninnene om at hun hadde et preparat i vesken, om hun skulle få alvorlig føling.

– De ble så utrolig glade og takknemlige for at jeg tok det opp og at de visste hva de skulle gjøre om det gikk galt. Jeg ble veldig positivt overrasket over responsen, sier Kaja med en stort smil.

Gry, diabetessykepleier på Diabeteslinjen, som er Diabetesforbundets egen veiledningstjeneste, tror mange velger å ikke si noe fordi de ønsker å ha kontrollen selv, noe de stort sett har. Problemet er bare at man aldri kan vite helt sikkert, derfor er det bedre å nevne noe, enn ikke å nevne i det hele tatt.

“Det kommer sikkert ikke til å skje, men hvis det gjør det – så nailer du det!”

Vær konkret – ikke si mer enn nødvendig
Gjør det så lite dramatisk som mulig.

Det trenger ikke være like komplisert som sykdommen å snakke om deler av den. Man behøver ikke legge ut om alle fallgruver, alle bekymringer og matvaner. Absolutt ikke.

Du bestemmer hvilke spørsmål du vil svare på! Det er lov å leke politiker og si: «Det ønsker jeg ikke å kommentere.»

“Skulle øyene mine gå i gløtt, så gi meg noe søtt.”

Dialogkort som en hjelpende hånd

Nå har du fått noen tips til hvordan man kan gå frem. Som et lite tillegg har vi også satt sammen en rekke dialogkort som du kan sende til den du ønsker å ta praten med.

Last ned og ta skjermdump av de kortene du liker best, eller ha de i bakhånd på mobilen når du skal snakke om det. Så er praten i gang! Husk at venner, kollegaer og helsepersonell er der for å hjelpe deg.

PP-LD-NO-0322 10.2022