Hva er migrene?

Migrene er en nevrologisk lidelse som kjennetegnes av gjentatte episoder med moderate til alvorlige hodepineanfall som ofte er ledsaget av andre symptomer som kvalme, oppkast og lys- og lydfølsomhet. Tilstanden rammer omtrent 15% av befolkningen, og det er rapportert at kvinner er tre ganger mer utsatt for migrene enn menn.

Symptomer på migrene

Identifisering av migrene er basert på en kombinasjon av pasientens symptomer og sykehistorie. Hodepineanfallene er vanligvis ensidige, pulserende og kan vare i opptil 72 timer hvis de ikke blir behandlet. Andre symptomer inkluderer kvalme, oppkast, lys- og lydfølsomhet og følsomhet for lukt. Pasienter kan også oppleve aura, en visuell eller sensorisk forstyrrelse som kan forekomme før et migreneanfall. Det er viktig å skille migrene fra andre hodepineformer som spenningshodepine eller klasehodepine, da behandlingen vil variere avhengig av tilstanden.

Migrene har en betydelig byrde for samfunnet og individene som lider av det. En global epidemiologisk studie rapporterte at migrene er en av de ti mest funksjonshemmende lidelsene i verden. Migrene påvirker pasientenes arbeidsevne og reduserer livskvaliteten. Det er også forbundet med høye kostnader for helsetjenester og tapte arbeidsdager.

Mekanismene bak migrene er ikke fullt ut forstått, men det antas at det involverer en kompleks interaksjon mellom nevrotransmittere, blodkar og nerveceller i hjernen. En teori er at migrene skyldes en midlertidig utvidelse av blodkarene i hjernen etterfulgt av en sammentrekning som fører til en reduksjon av blodtilførselen og utløser smerte.

Migrene kan også være assosiert med en rekke komorbiditeter og komplikasjoner. Studier har vist at pasienter med migrene har økt risiko for å utvikle depresjon, angst, hjerte- og karsykdommer, slag og epilepsi. Det er også rapportert at migrene kan øke risikoen for demens og Parkinsons sykdom.

Behandling og forebygging av migrene

I tillegg til medisinsk behandling, er det også noen livsstilsendringer som kan hjelpe med å redusere hyppigheten og alvorligheten av migreneanfall. Disse inkluderer å unngå utløsende faktorer som stress, visse matvarer og alkohol, opprettholde en jevn søvn- og spiserytme, og delta i regelmessig trening og avslapningsteknikker som yoga og meditasjon.

For å oppsummere kan vi si at migrene er en vanlig og betydelig nevrologisk lidelse som rammer mange mennesker over hele verden. Identifisering av migrene er basert på pasientens symptomer og sykehistorie, og det er viktig å skille migrene fra andre hodepineformer for å gi riktig behandling. Migrene er en betydelig byrde for samfunnet og individene som lider av det, og det er viktig å øke bevisstheten om tilstanden for å bedre forebygge og behandle. Videre forskning er også nødvendig for å bedre forstå mekanismene bak migrene og utvikle mer effektive behandlingsmetoder.

Referanser:

Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) (2018) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia 38(1): 1-211.

Buse DC, Rupnow MFT, Lipton RB (2009) Assessing and managing all aspects of migraine: migraine attacks, migraine-related functional impairment, common comorbidities, and quality of life. Mayo Clin Proc 84(5): 422-435.

Dodick DW (2018) A Phase-by-Phase Review of Migraine Pathophysiology. Headache 58(Suppl 1): S4-S16.

Steiner TJ, Stovner LJ, Vos T et al. (2018) Migraine is first cause of disability in under 50s: will health politicians now take notice? J Headache Pain 19(1): 17.

Buse DC, Manack AN, Fanning KM et al. (2012) Chronic migraine prevalence, disability, and sociodemographic factors: results from the American Migraine Prevalence and Prevention Study. Headache 52(10): 1456-1470.

Goadsby PJ, Holland PR, Martins-Oliveira M et al. (2017) Pathophysiology of migraine: a disorder of sensory processing. Physiol Rev 97(2): 553-622.

Breslau N, Schultz LR, Stewart WF et al. (2001) Headache and major depression: is the association specific to migraine? Neurology 56(11): 1535-1540.

Kurth T, Gaziano JM, Cook NR et al. (2007) Migraine and risk of cardiovascular disease in men. Arch Intern Med 167(8): 795-801.

Schürks M, Rist PM, Bigal ME et al. (2009) Migraine and cardiovascular disease: systematic review and meta-analysis. BMJ 339: b3914.

Dodick DW (2019) CGRP ligand and receptor monoclonal antibodies for migraine prevention: Evidence review and clinical implications. Cephalalgia 39(3): 445-458.

Varkey E, Cider Å, Carlsson J et al. (2011) A study to evaluate the feasibility of an aerobic exercise program in patients with migraine. Headache 51(4): 570-580.

PP-LN-NO-0040 05.2023